|
Klokka er 0540 når rimet ristes av lua. Det har vært kaldt
i natt og lavvoen er helt nedrimet. Jeg får raskt fyr i bålet og varmen kommer
fort. Utrolig hvor mye et lite bål gjør for tilværelsen. Morten og Julia
forsvinner av gårde en liten tur med bilen og fotoutstyret, morgenstemningen på Dovrefjell
skal foreviges. Gode bilder krever sitt. Etter en god frokost og en kaffekopp pakker vi sekkene og
kjører så langt veien er brøytet mot Snøheim.
Vi parkerer ca en km ovenfor Stridåbrui. Det blåser litt
surt, men været er knallfint ellers. Snøen er steinhard etter nattefrosten, så
det går raskt å gå oppover dalen hvor elva Stridåi renner. Vi passerer Snøheim
og fortsetter bortover slettene mot Svånådalen. Det blir varmere og lua byttes
ut med solhatt. Vi oppdager jervespor og en del andre spennende små spor. Med
Julia med i laget finner vi ut hva slags dyr som har vært på ferde. Like ved vann 1500 i Svånådalen tar vi første matpause. Bakken fra
dalen og opp inneholder en del høydemetre, men med rolig tempo går det greit for
alle. På ca 1900 moh vil ikke Julia mer, ryggen opp til Svånåtind ser bratt ut.
Jeg forsikrer henne om at den ikke er verken vanskelig eller spesielt utsatt,
men hun har bestemt seg. Trine er ikke i toppform og velger returen sammen med
Julia. Morten og jeg fortsetter videre til fots opp denne 250 meter høye kneika.
Snøen er fin, 10-15 cm til å lage trinn i. Oppstigningen går uten problemer og
toppen er nådd. Morten kan krysse av en ny topp på lista, jeg en skibestigning
av denne kjempen på Dovrefjell.
Vi fortsetter nordover mot Nordre på 2004 moh. Fantastisk
skiføre over 2000 moh, 5-10 cm fin pudder! Det kommer etter hvert flere
mennesker i mot oss som også er ute og nyter denne fine dagen. Toppen rett nord
for Nordre måler jeg til 7 meter i primærfaktor, mens Langvasstind, V-2 gir hele
32 meter i primærfaktor (GPS/altimeter). Etter ca 8 timer står vi på Vestre
Langvasstind (2046 moh). Videre østover går det ingen spor. Vi trår forsiktig
ned mot hammeren og Morten ivrer etter å finne et sted å feste tauet. Etter en
del krafsing i snøen finner vi to blokker på hver side av eggen som vi fester
tauet rundt. Jeg lager et par knuter på tauet slik at det blir lett å holde i.
Hammeren går greit selv om det ligger mye snø. Sist (juli 2000) kom vi oss greit
ned uten tau. Eggen ut til Østre er fin og så er dagens siste 2000-meter
besteget. Morten er temmelig sliten, jeg føler meg fortsatt forholdsvis pigg.
Returen opp hammeren går også greit.
Vi legger tilbaketuren rundt på vestsiden av Svånåtind. Her
ligger det en del snø og det går ganske raskt å komme seg ned i dalen på
sørsiden. Vi tar en pause og GPS'n konstaterer fortsatt 12,5 km igjen. Det er
langt når kroppen helst ville ha avsluttet turen nå. Jeg stapper i meg en
Snickers som forhåpentligvis skal gi meg energi til å gå resten. Over isen på
vann 1500 skøyter vi. Det går fort unna, men det tar på. Svetten siler og
kroppen stivner. Så går det nedover mot Band-randen og blautsnøen. Det ligger
ikke allverden med snø, og der den ligger bærer den ikke stort. 6 km igjen,
ingen flere gratis høydemetre heller. Vi tar på fellene og bare går og går. Det
er svært varmt enda klokka er rundt 21. Over barflekkene legger jeg merke til
alt metallet etter forsvarets aktiviteter. Det er helt utrolig hvor mye som
ligger overalt, sjelden mer enn 1/2 meter mellom restene. En liten kneik, noen
vanndammer og blaute myrhøl og så ser vi bilen. Klokka er nesten 22 når vi kan
hive av sekken og konstaterer at turen er over, svært vellykket tur selv om bare
to av oss fullførte. Ca 40 km, overkant av 13 timer.
|
