|
Vi
starter dagen kl 0245 om natta (om morgenen). Sakene er gjort i stand kvelden i forveien, så
det er bare å spise og dra. Forden starter og vi kjører raskt av gårde. Det
blir kaldt når varmeapparatet ikke virker som det skal. Rundt kl 0630 er vi ved
enden av brøytet veg inn til Netosætri. Det er mørkt og kaldt. Vi får på
skia og sekkene og jeg tråkker løype på vegen innover til Netosætri. Det er
isende kaldt langs elva. Når vi passerer det første seterhuset fryser pappa så
mye på beina at vi bare må fyre opp et bål. Vi finner noe gamle planker under
huset. Bålet brenner straks og pappa får etter hvert varmen tilbake. Men
fellene til pappa har ramlet av, og han prøver å varme de på skia over bålet.
Fellene fester seg og vi prøver oss videre. Etter hundre meter ramler fellene mine av
også. Jeg løper tilbake til bålet og prøver å få varmet de på igjen. Jeg
får festet de og strener av gårde igjen.
Oppe i bakkene ovenfor setra ramler
fellene av igjen. Jeg blir lei og får mest lyst til å hive skia. Men sola
har begynt å titte frem og skiføret er flott, så jeg nekter å gi opp. De
smale fellene min har jeg heldigvis liggende i sekken. Jeg prøver de. Jeg får
de til å sitte og av en eller annen grunn sitter de hele veien etterpå.
Oppover skråningen er det bratt, og tanken på skred streifer oss. Vi beveger
oss så forsiktig vi kan og etter litt sikk sakk er vi oppe. Nå er det slakt
terreng og vi går litt fortere. Men det er endeløse strekker. I holet nedenfor
Høybrevatnet tar vi en matpause, før vi fortsetter over vannet og mot breen.
Vi bare går og går, det er langt, men vi er veldig innstilt på å nå disse
toppene. Oppover breen begynner vi å bli slitne, men vi bare går. Vi følger
ryggen opp fra SV til Vestraeste. Pappa har vondt i magen, men vi prøver oss
videre. Vi passerer et lite luftig punkt før vi står på den første
toppen. Det kaldt å stå stille, så vi fortsetter etter kort tid.
Ned til skaret og opp til Vestre er det lett og vi
begynner å se at vi faktisk greier denne turen. Ned fra Vestre er det bratt, så
vi følger ryggen litt utover før vi sklir ned og går opp på V-3. Pappa måtte
drite oppe i skråningen, noe som jeg synes så litt kaldt ut. Skråningen
bortover til Låven er forholdsvis drøy og det er litt slitsomt, til tross for
at vi nesten ikke går oppover. Fra Låven er det fin utsikt mot Store og ned i
Lundadalen. En topp igjen, vi kommer oss opp på den også, men det er tungt opp
disse høydemetrene. Siste toppen, nå gjenstår bare returen.
Vi sklir ned til
skaret igjen og bratt ned på breen. Det går fort nedover breen, men når vi
kommer på flatmark har vi vanvittig bakoverglatte ski. Smørning har vi ikke
med, og det nytter ikke å begynne og ta på fellene. Vi stanger oss bortover,
og bakken opp fra spisestedet under innmarsjen vår blir drøy. Nå begynner det også å mørkne, så vi har ikke så mye å gå på.
Pappa er et stykke foran. Jeg klarer faktisk ikke å ta han igjen. Men når vi
kommer til bakkene ned mot setra passerer jeg pappa og den siste kilometeren til
bilen går raskt. Det har blitt stokkmørkt nå. Forden starter og jeg lar den gå til pappa kommer
ikke lenge etter. Vi kom rundt på ca 13,5 time.
|
