| Dagen
starter ved Ytterdalssæter hvor vi har overnattet i telt. Klokka er
blitt rundt 0930 når vi går av gårde fra Krossbu. Sola skinner fra
nesten skyfri himmel. Elva krysses på bru, og vi følger stien oppover.
Etter hvert som vi kommer høyere opp blir stien borte. Det har smeltet
frem mye blåis på breen, men det ser ut til at vi skal klare å gå på
snøflekkene innimellom. I brekanten tar vi på breutstyret.
Åke
går først. Etter en liten stund må jeg ta på stegjerna, jeg er den
eneste som har det. Blåisen er nesten overalt, men med stegjern går det
veldig greit. Håpløst at ikke
alle har stegjern, det er uforsvarlig å gå uten. Vi kommer oss ut på snøen
og følger den helt opp til Skeii. Siste biten er det bratt, så vi
svinger en liten bue lenger opp for at det ikke skal bli for bratt. Like
oppunder fjellet krysser vi en stor bregleppe, men det har rast ned snø
som har dannet en snøbru
som vi går på nede i sprekken. Under eggen putter vi i oss noen brødskiver,
før vi klyver bortover eggen. Jeg har med tauet i sekken. Det går greit,
men så må vi svinge oss ut til venstre og klatre opp 3-4 meter med stup
under oss. Åke velger å vente, mens vi andre fortsetter mot toppen. En
ny hammer møter oss, og vi finner veien til høyre og opp en renne, greit
med mange gode tak. Straks står vi ved den første varden, men vi må
bort til den andre også. Det går greit.
Vi
går tilbake samme vei og er raskt tilbake ved sekkene. Vi går i taulag
videre mot Saksi. Det er lite sprekker i breen så langt oppe, men like
oppunder fjellet er det sprekker. Vi kommer opp på fjellet mellom 2077 og
Saksi. Eggen opp til Saksi ser morsom ut, så vi venter ikke lenge med å
prøve. Det går greit, dvs det er en del småutfordringer, men alle løser
seg. Så etter en liten stund står vi ved den første varden, men det er
ikke høyeste. Videre går det smalt nedover til skaret mellom toppene, og
så ut til høyre og opp. Nysnøen ligger og gjør steinene glatte. Toppen
er nådd. En herlig følelse, nå er alle toppene i dette området
besteget. Renna som går opp mellom toppene er full av blåis øverst, så
vi er glade for at vi ikke prøvde oss på den.
Tilbake
følger vi samme vei. Åke går
i forveien når vi kommer nedenfor det bratte, for han skal bort på topp
2077 (Geita). Vi kobler oss inn på tauet igjen og vandrer ned breen. Det
er store sprekker i breen, så vi er glade for å ha tauet. I brekanten tar
vi av buksa, tusler ned til bilen i shortsen og nyter ettermiddagssolen. Turen
tok ca 8 timer.
|
