|
Vi parkerer i Leirdalen rundt kl 1100, solen skinner og
dagen er bare helt fantastisk. Elva Leira må vi krysse, for brua er ikke satt
opp lenger ned i dalen. Med sandaler kommer vi greit over. Vi kjenner godt
varmen mens vi tråkker oss oppover lia.
Oppover mot skar 1753 går vi på stor snøfonn og synker ca 15 cm ned i
snøen. Videre oppover blir det brattere, og det er is under snøen som
begynner å bli pill råtten. Vi stanger oss oppover, synker til livet
flere steder, men opp skal vi. Etter ikke altfor lenge møter vi stupet
mot sør og toppvarden på 2002 moh. Utsikten er flott mot tindene vi har
besteget før. Mot Saksi Ø-1 ser det forholdsvis greit ut, så vi
fortsetter.
Plutselig er det et lite bratt parti. Ikke noe problem hvis snøen
hadde vært borte, men nå er snøen fullstendig råtten og det ligger is
under. Åke bestemmer seg for å vente her, mens pappa og jeg rappellerer
ned det lille partiet. Videre går det greit, litt småklyving opp en
hammer, så videre på snø til topps. Denne toppen skal visstnok ha primærfaktor
30, men det kan umulig stemme. Maks 10 meter. Ryggen opp til selve Saksi får
nok bare vente. Vi returnerer til Åke, og det går greit opp der vi rappellerte. Ned
igjen går det fort på rumpa, og de siste bakkene på barmark ned til
elva er gjort unna på kort tid. Leira krysses, men det kjennes ikke så
kaldt denne gangen.  |
