|
Vi gikk Storebjørn, Veslebjørn og de noen
sørlige Smørstabbtinder dagen før. I dag tar vi turen opp Leirbreen. Jeg
var på disse toppene i 1998, men Gunnar og Trine mangler alle. Fra
Krossbu går vi rett opp til breen. Vi tar sikte på Bjørneskaret mellom
Saksi og Bjørnungen. Breen ser fin ut og vi satser på at den er trygg.
Vi unngår å gå der hvor jeg vet det er flest sprekker. Fra Bjørneskaret
går vi til fots opp på Bjørnungen. Denne har ikke over 30 meter i
primærfaktor, men det er likevel en fin topp. Utsikten mot Veslebjørn er
blant de fineste i hele Jotunheimen. Makan til kvass rygg!
Vi går ned på breen igjen og bort til Saksi.
Pappa og jeg prøver oss oppover renna. Det går fint i starten med
forholdsvis mjuk snø. Etter hvert blir det atskillig brattere og snøen
hardere. Hva om jeg sklir her, tenker jeg. Vi har ikke med verken
stegjern eller isøks og velger derfor å snu i renna. Vi får ta Saksi en
annen gang. Vi fortsetter med Geita, nabotoppen til Saksi. Denne er
svært enkel. Videre går vi ned på breen igjen og bort til foten av
Kniven. Den er som navnet tilsier rimelig skarp. Men fra sør er
atkomsten ganske grei, i hvert fall i dag når snøen er mjuk. Vi setter
igjen skiene og tråkker til toppen. Et lite bratt parti omtrent midtveis
i oppstigningen, men ingen problemer. Utsikten er som fra alle andre
toppene denne dagen helt fantastisk. Lyset, solvarmen og omgivelsen kan
knapt beskrives med ord.
Fra Kniven skrår vi over breen nedover mot
Kalven. Den har to toppunkt og jeg var ikke oppom det andre da jeg var
her første gangen. Det er litt bratt oppover og en tydelig bresprekk kan
anes under snøen. Men det går greit. Om skaret mellom toppene har 10
meter i primærfaktor er vanskelig å si, men det er i hvert fall på noen
meter. Så gjenstår bare nedkjøringen til Krossbu igjen. Et herlig
vårføre gjør telemarkforholdene helt optimale. Det går lenkende lett
sving etter sving, helt til vi er nede ved Bøvra og Krossbu. En
strålende dag!
|
