|
| |
|
|
|
Vi har besteget alle toppene over 2000 meter i Norge [14.08.2004] |
|
Styggedals- og Skagastølsryggen |
 |
|
|
|
Opp Helgedalen, gjennom Styggedalen og opp til Jervvasstind |
|
Etter flere dager med vanvittig fint vær i Hurrungane får jeg endelig tid til å
rive meg løs fra veiarbeidet i Trøndelag. Hele uka har jeg drømt om Jervvasstind
og ruta ned til skaret. Jeg har klatret på soveromsveggen og pratet i søvne -
jammen var det på tide å komme seg på tur! Vi starter med tunge sekker innover på anleggsveien i Helgedalen. Det er forferdelig varmt, ikke et vindpust og svetten
siler. Jeg prøver å ikke tenke så mye på sekken og bare går. Vi kommer oss opp
bakkene og videre innover stien gjennom Styggedalen. På sletta nedenfor
Jervvassbreen finner vi en fin liten overnattingsplass. Sola forsvinner raskt
bak toppene, og det er bare å krype ned i soveposen. Underlaget er hardt og lite
behagelig, men det skal ikke være smertefritt å gå slike turer. Jeg slumrer litt
med engang og får plutselig følelsen av å bli beglodd. Jeg skvetter nok enda mer
enn vedkommende som henger over meg bakfra. En diger sau titter på meg bare 30
cm fra ansiktet. Det er bare å le, men jeg må jage den bort. Natta går med en
blanding av søvn og våkentilstand. Klokka 04.00 gidder jeg ikke ligge å vri meg
mer. Det begynner så vidt å lysne, og himmelen er fullstendig skyfri. Det er ikke
engang dugg, lufta og bakken er helt tørr. Etter en frokost med Real Turmat og
litt pakking er vi i gang. Klokka har blitt nesten 05.00. Opp bakken fra
Jervvassdalen er det tungt å gå. Sekken verker på skuldrene og det føles drøyt å
gå til toppen av Jervvasstind. Etter litt labyrintgåing opp på sva og snø/is
kommer sola og gjør det hele litt triveligere. Vi klyver opp til høyde 1982 mens
vindkulene røsker i oss. Snøen er fin til ca. 100 meter oppunder Jervvasstind. Vi
klyver opp fjellet og så er vi oppe. Vi overrasker fem fjellklatrere som har
overnattet på toppen. De lurer litt på hvor vi kommer fra så tidlig på dagen. Vi
slår av en prat og får noen råd om den videre turen. Klokka er 09.00 når vi
begynner på nedstigningen til Jervvasskaret.
Fra Jervvasstind til Styggedalstind |
|
Det er fine trinn i snøen nedover første halvdel. Vi sikrer likevel med løpende
mellomforankring. En utglidning her gir oss garantert plass på kirkegården.
Halvveis ned mot skaret passerer vi noen ispartier før vi tar av stegjerna og
klyver nedover fjellet. Først ut mot venstre, så over til høyre igjen. Jeg lager
en rappell mens pappa klyver ned. Innunder fjellet er det hardt og isete. Vi får
på oss stegjerna igjen og går baklengs nedover. Pappa prøver å dra ned tauet,
men det flytter seg ikke. Han må opp igjen et stykke og så løsner det. Det er
litt styr å holde på inne i en kløft full av is og snø. Siste bakken går vi baklengs
med en isøks i hver hånd. Så står vi i Norges høyestliggende skar -
Jervvasskaret på ca. 2230 moh. 1,5 time tok det ned fra Jervvasstind. Det var
fine forhold med mye snø og lite is. Vi går litt oppover og passerer
en diger bresprekk uten å ramle nedi. Det er spor etter andre som har vært nære
på. På fjellet ovenfor er klokka blitt nesten 11.00, og vi fyller sekkene med alt
utstyret igjen. Opp til Styggedalstind finner vi tydeligvis ikke letteste vei.
Det er bratt og ren klatring et par steder. Men opp kommer vi og kan glede oss
over å være på Norges 4. høyeste fjelltopp, Store Styggedalstind 2387 moh. Det
blåser litt og skyene kommer trykkende fra sørvest. Klokka er 11.30.
Bort til Vesttoppen klyver vi lett ned i et skar. Opp igjen er det en
loddrett hammer. Jeg må ta av sekken for å klare og hoppe opp. Tung sekk på
ryggen er ikke akkurat fordelaktig på slike steder. Fra hammeren er det lett
klyving og gange bort til Vesttoppen på 2380 moh. 15 minutter fra Østtoppen.
Fra Styggedalstind til Sentraltind |
|
Vi følger eggen et stykke nedover før vi slepper oss litt ned via en renne i
sørsida. Sekkene er tunge og må av igjen. Videre nedover ryggen er det eksponert
og ikke noe fordelaktig å miste fotfestet. En liten topp passeres (som muligens
har 10 meter?) før vi følger eggen videre til første hammer opp mot Sentraltind.
Her prøver vi å ete litt igjen, men magen er ganske anspent og takker stort sett
nei til alt vi prøver å putte nedi. Vi møter tre personer som er på vei ned. De
har overnattet på Vesle Skagastølstind. Vi klatrer ut på høyresiden og noen
meter bort før vi går opp en bratt renne til eggen igjen. Gode tak og grei
klatring, men vi er veldig heldig med tørre og fine forhold. Hammer nummer to
har meget gode tak for både fingre og bein. Det er langt ned til Styggedalsbreen,
men vi skal opp og ikke ned. Siste hammeren byr heller ikke på problemer.
Føreren sier grad 3 om østryggen til Sentraltind, men det er isåfall en lett 3'er under slike forhold.
Så er vi på vår siste 2000 meter! Klokka er straks 13.00. Det er mange
klatrere på ryggene og toppene denne dagen, men det gjør ingenting. Vi er bare
glade for litt selskap her oppe.
Fra Sentraltind over Vesle Skagastølstind og videre til Midtre |
|
Vi vet at de fleste ulykker skjer på returen når lykkerusen lurer rundt i
kroppen. Det er bare å fortsette og være høyt konsentrert. Eggen ned fra
Sentraltind er grei bortsett fra en hammer. Den omgår vi på nordsiden. Her er
det gode tak og fine hyller gradert rundt to. Opp til Vesle er det rene
motorveien. Nå er vi på kjente trakter, Skagastølsryggen gikk vi i fjor fra Nordre
til Storen. Folk hoier i veggene rundt Storen, ingen tvil om at dette er en
populær klatretopp. Fra Vesle er det forøvrig orkesterplass mot Storen. Maken
til profil på fjelltopp skal man lete lenge etter. Vi eter igjen og slapper av
mellom noen steiner. Det lukter drit, men det begynner vi å bli vant med på
slike turer. Fra Vesle klyver vi ned noen hamre, et sted ut mot Skagastølsdalen.
Det er fortsatt like tørt og fint fjell og bare kosen. Halls hammer kommer vi
ikke ned uten tau. Vi tar frem klatreselen igjen, den har ligget i sekken siden
Jervvasskaret. Vi lager oss rappellfeste og ordner tauet. Pappa mister et eple
som farer utfor hammeren. Vi hopper ikke etter. Rappellen går lett og her ligger
også eplet - fullstendig eplemos. Vi sammenlikner det med hva som skjer med
menneskekroppen hvis vi skulle ramle utfor. Fra Halls hammer er det klyving bort
til Midtre, noen steder litt utsatt. Vi møter flere som er på vei mot Vesle
Skagastølstind.
Ned fra Midtre via V-skaret til Nordre |
|
Fra Midtre rappellerer vi ca. 10 meter før vi kan klyve ned til Berges stol.
Herfra er det bratt til V-skaret. Vi orker ikke tanken på at tauet skal kile seg
fast, så vi tar en kort rappell til den store hylla ca. 10 meter nedenfor Berges
stol. Herfra rappellerer vi ca. 20 meter til nytt rappellfeste. Fra dette siste
rappell til skaret, også rundt 20 meter. Fra bunnen av V-skaret klyver vi opp på Skagastølsnebbet og tar av klatreutstyret. Klokka er rundt 16.00. Nordre når vi
ca. en halvtime senere. Det tok ca. 7,5 time å gå traversen fra Jervvasstind.
Ned fra Nordre |
|
Steinrøysa ned fra Nordre er ikke akkurat morsom, men vi har ikke tenkt å bli
igjen. Vi tråkker oss nedover og passerer Tindeklubbhytta på oversiden. På
sletta før Turtagrø går jeg over myrene til bilen mens pappa rusler ned til
Turtagrø. Klokka er nesten 19.00 når den tunge sekken endelig kan hives av.
Fjellskoene sitter godt fast i føttene etter uendelig mange skritt. Det er herlig
å ha gjennomført både turen og alle 2000-meterne. Forøvrig brukte vi 14 tidvis
morsomme timer fra overnattingplassen i Jervvassdalen til bilen. Ellers hadde vi
med for mye sikringsutstyr denne dagen, men vi vet at ryggene i Hurrungane kan
forandre seg fullstendig og få 2'er og 3'er klatring til å bli noe helt annet. |
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
