|
| |
|
|
|
Hurrungane: godt over 2000 høydemetre og 14
timer [08.08.2003] |
|
Vesle (2017 moh) - Store Midtmaradalstind (2056 moh) |
 |
|
|
| Fra Hjelle til Stølsmardalen
|
|
Vi er fem på tur: pappa, Åke, Line, Trine og meg. Starten
går fra Hjelle i Utladalen rundt kl 0830. Vi er ivrige og trår raskt av
gårde. I motbakkene merker vi at det er best å ta det litt med ro. Ved
gården Vetti slutter veien og her parkerer vi syklene. Det er varmt og
tørsten melder seg allerede. Heldigvis er det en slange med vann som vi
kan drikke fra.
Videre fra Vetti går det nedover ca 100 høydemetre før vi kommer til
en hengebru over elva Utla. Den gynger fint under oss mens vi går over
etter tur. På andre siden starter bratta. Stien er ikke den mest gåtte,
men det går greit å følge den. Oppover lia er det tett skog og svetten
siler. Det er skikkelig varmt! Musklene jobber og jobber, og Utladalen
blir stadig liggende lenger nede. Vettisfossen kommer til syne, og den er
virkelig et flott element i den storslåtte naturen. På ca 800 moh finner
vi dagens første bekk og den fordamper nesten av all varmen fra oss.
Pappa oppdager molter og tar frem spannet han har i sekken. Stien videre
til hytta Stølsmaradalen går litt opp og ned, men den er fin å gå.
Etter 2,5 times gange fra Vetti kan vi slenge oss ned i gresset ved
Stølsmaradalen. Det smaker godt med mat.
Fra Stølsmaradalen til
Midtmaradalstind, S-2 (1958 moh)
|
|
Fra DNT hytta fortsetter vi på stien mot Skogadalsbøen. Vi svetter og
svetter mens vi tråkker oss opp mellom bjørketrærne. Like før
snaufjellet finner vi en ny fin bekk. Det er herlig å vaske bort noen
liter med svette fra hodet. Jeg fyller opp vann igjen. To liter har
forsvunnet ned i magen etter forrige bekk. Vi tar av stien på ca 1050 moh
og skår mot utløpet av Storebekkvatnet. Oppover mot Stølsnosi (1542
moh) er det fint terreng og nå står vi og ser innover mektige
Hurrungane. Det er spennende å angripe Hurrungane fra denne kanten. Fra
Stølsnosi går det lett på sva mot høyde 1749. Fra denne lille toppen
går det litt nedover før vi klyver opp ryggen til høyde 1958. Den bør
får navnet Midtmaradalstind, S-2. Ryggen er ikke vanskelig, men den har
to punkter hvor arma må brukes fornuftig.
|
| Fra Midtmaradalstind, S-2 (1958 moh) til Store
Midtmaradalstind
|
|
Ned til neste skar er det lett. Opp til Vesle er det litt bratt, men
rikelig med hyller og tak. Line er ikke så begeistret for høyden, men
med litt anstrengelse kommer hun seg opp. Nå gjenstår bare Store. Det
ser spennende ut bort dit. Først over en liten topp og videre ned på
venstre side. Jeg følger eggen, mens de andre går litt ned på
venstresiden. Eggen er grei, men like før det laveste er det en luftig
passasje. Jeg sklir ned på rumpa og det går greit. Trine kommer seg opp
på ryggen. Line har ingen stor kjærlighet for luftige rygger, så hun
vil fortsette videre på nedsiden. Like oppunder toppen finner de en løs
renne som de tar seg opp. Så er vi alle på toppen, 8,5 timer etter
start. Flott utsikt! Artig å se Storen fra denne kanten. Pappa og jeg
studerer den neste turen på Maradalstind, Sentraltind og Styggedalstind.
Det ser ut til å gå bra. På toppen ligger det en bok hvor Arne Randers
Heen skrev om første vinterbetigningen i 1958. Best å være forsiktig
med den.
|
| Retur fra Store Midtmaradalstind
|
|
Klokka er rundt 1700 og det er langt ned til bilene. Vi kan ikke bli
oppi her, så vi starter på returen. Nå følger alle ryggen. Line klarer
seg bra, selv om hun definitivt ikke liker høyder. Vi følger breen til
høyre for S-2 og går inn på fjellet litt nedenfor toppen. Ingen stor
besparelse. Jeg går ned ryggen som vi gikk opp, de andre går ned lenger
mot høyre. Fra 1749 følger vi breen nedover. Den er svært avsmeltet så
vi har isøksa i hånda som sikkerhet. Åke skrår ned og går over topp
1483. Vi andre går inn på fjellet igjen og ned fra Stølsnosi. Det
kjennes i knærne nedover. Nede igjen ved Stølsmaradalen finner pappa
frem moltespannet igjen og plukker opp en del av moltene som har vokst
frem i gresset rundt hytta. Vi venter litt på Åke før vi tar fatt på
den siste etappen til Vetti. Bakken ned lia er bratt og det er fortsatt
uhyggelig varmt. Det går overraskende fort ned og etter at vi har stampet
oss opp bakken fra Utla igjen står vi ved syklene på Vetti. Det er
herlig å suse nedover på sykkelen tilbake til bilen. Rundt kl 2300 er vi
tilbake. Ca 14 timer totalt.

|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|