|
|
|
Hurrungane: spennende bretur [05.08.2003] |
|
Østre - Midtre - Store Ringstind |
 |
|
|
|
Fra Ringsdalen til Ringsskar |
|
Vi velger å starte litt sent denne dagen (ca kl 0900) pga.
erfaringene med glatte steiner om morgenen. Vi er fire: pappa, Åke, Trine
og jeg. Etter 100 meter krysser vi Ringselva. Den er passe kald og gir god
fart i blodomløpet. Innover Ringsdalen går det lett på stien helt til
vi kommer inne i botnen. Her starter ura som vi tråkker oss igjennom før
vi går brattere opp til der hvor DNT stien går opp fra dalen. Skyene
ligger lavt, men vi stoler på værmeldinga som varsler bedre vær. Kneika
opp fra dalen er bratt og glatt. Den er merket, men det er ingen vanlig
T-sti. Vi kommer oss opp og straks står vi ved kanten av Ringsbreen. Den
er avsmeltet og breutstyret pakkes ut av sekkene. Stegjern, isskruer,
snøanker og resten av det nødvendige breutsyret festes på kroppen.
Pappa går først, jeg nummer to, Trine bak og Åke til slutt. Åke og jeg
har brekurs, og vi satser på at vi ikke forsvinner ned i dypet med
kunnskapen. Ringsskaret nås uten problemer og nå står vi rett ved
dagens første 2000-meter.
|
| Østre Ringstind fra Ringsskar
|
|
Jeg vet at det er lettest å følge breen 200 meter videre langs kanten og
deretter gå opp rett mot toppen. Direkte opp ryggen ser morsomt ut, så
vi prøver det. Etter et stykke blir det bratt og jeg finner en vei og
bare pappa følger etter. Åke og Trine går mot høyre. Pappa og jeg
fortsetter oppover og omrent midt i skråningen blir det lettere. Nedenfor
ser vi Trine og Åke. Jeg roper at de skal prøve å gå opp lenger bort.
Det ligger en del løst så vi er svært forsiktige så ingen steiner
forsvinner ned på de under. Etter litt mer klyving står vi ved varden,
2002 moh. Jeg titter ned på andre siden av toppen (nordøst) hvor vi
snudde for noen dager siden. Det ser forholdsvis greit ut, men det er
ovenfor det bratte partiet i starten. Ned igjen går vi mer mot øst og
her er det mye lettere. Sva og lett klyving nedover. Vi går ned på breen
og følger den mot skaret. Like før skaret stopper jeg og ser Åke komme
nedover. Trine sitter oppe på en hylle et lite stykke ovenfor hvor vi
skiltes på vei opp. Jeg venter litt, men ingenting skjer. Det er bare å
klatre opp igjen. Trine er lei seg for at vi ikke gikk sammen og at hun
ikke har kommet seg opp. Jeg hjelper henne til toppen og får med meg 250
høydemetre ekstra. Det gjør ingenting.
|
| Fra Ringsskar til Gravdalsskar og opp vestryggen til
Midtre
|
|
Egentlig hadde jeg tenkt at vi skulle gå via Vikingskar, men den ruta
er litt usikker så vi følger breen rundt på nordsiden av Midtre. Det er
bratt og under toppen ligger det mye stein som har rast ut. Vi må krysse
noe forholdsvis store sprekker før vi kan skrå videre og opp til
Gravdalsskar. Det er forferdelig varmt og behovet for vann er ganske
stort. I Gravdalsskar lukter det skikkelig kattebæsj, men sannsynligvis
er det ikke det. Vi spiser litt før vi tråkker opp vestryggen til
Midtre. Ca 2/3 oppe på ryggen må vi klyve opp en liten bratt passasje.
Lett med gode tak. Videre flater det ut og så står vi på toppen.
Utsikten er flott. Vi står omtrent midt i Hurrungane og alle toppene
ligger rundt oss som mektige kjemper. Klokka går og vi har en topp igjen.
Det går raskt ned til Gravdalsskar igjen.
|
| Fra Gravdalsskar til Store Ringstind
|
|
Vi fortsetter i tau over sprekkområdet fra Gravdalsskar. Oppover mot
Store er det enorme bresprekker. Det går spor etter noen som gikk opp en
stund før oss. Vi følger sporene oppover breen. Tre-fire av sprekkene er
rett og slett gigantiske. Snøbruene virker ikke særlig tykke. Noen meter
unna den ene snøbrua er sprekken åpen og hulrommet viser seg. Det er
stort og svært dypt rom som ingen av oss har særlig lyst nedi. Vi kommer
over alle sprekkene og straks er vi oppe under toppen. Her møter vi seks
stykker som er på vei ned. Vi blir stående å prate litt før vi går
videre til siste bratte bakken. Her kobler vi oss ut av tauet. Vi tråkker
opp mot høyre, først ca 50 meter på litt bratt is før vi klyver opp
på til dels løst fjell til toppen av Store Ringstind. Flott kveldslys,
utsikt som få topper kan utfordre og en herlig stemning. Fire år siden
forrige besøk, da med ski i juni. Vi tar det litt med ro før vi tar fatt
på returen.
|
| Ned igjen fra Store Ringstind
|
|
Nedover breen føles det ikke like trygt som på vei opp. Faller
førstemann nedi blir det en bra utfordring å holde igjen. Kanskje er par
sikringer før de de store sprekkene hadde gjort seg. Det går greit og vi
fortsetter ned på nordsiden av Midtre og videre hopper vi over flere
sprekker før vi kan koble oss ut av tauet i kanten av breen. Klokka har
blitt 2030 og nå gjenstår bare turen ned Ringsdalen. Ned brattkneika
følger vi noen varder og nå havner vi ca 200 meter lenger sør for den
merkede T-stien. Her er det lettere å gå og etter at vi har sklidd ned
en hard snøflekk på hver vår måte kan vi tråkke ned ura. Vi følger
elva helt til steinblokkene tar slutt. Det er lettere enn å gå i
skråningen ved siden av. På stien går det lett og så er det bare
Ringselva igjen. Jeg tar av skoa og mens jeg tråkker uti kommer det et
titalls kuer over motsatt vei. De er ikke så begeistret for det kalde
vannet, men alt det grønne og fine grasset på andre siden lokker nok
litt for mye. Kuer og fjellfolk kommer seg over og så var turen over. Ca
13 timer og to nye 2000-metere på meg.
|
|
|
|
|
|
|
