|
| |
|
|
|
Hurrungane: spennende ryggtravers
[29.07.2003] |
|
Dyrhaugsryggen -
Nordre Midtmaradalstinder |
 |
|
|
| Opp til Store Dyrhaugstind
|
|
Vi har parkert en bil nede ved Murane kvelden før slik at
vi kan kjøre tilbake etter å ha gått over alle toppene. Klatreutstyret
har vi latt ligge igjen hjemme, for vi tar sjansen på at vi skal komme
oss over til Gravdalsskar uten sikring. Klokka er blitt 0500 i det vi går av gårde fra bilen. Vi krysser
Ringselva på demningen og skrår opp gjennom vierkratt og myr til vi
kommer opp på ryggen. Været er friskt og godt og mye tyder på en fin
dag i fjellet. Oppover ryggen prater vi jevnt og trutt om alt mulig og
straks er vi oppe ved snøbreen før toppen. Her har blåisen begynt å
komme frem og snøen er steinhard. Etter hvert smalner ryggen av og vi
får et fantastisk skue mot Storen. Fra fortoppen merker vi at starten
gikk for tidlig, klokka er ikke 0800 engang. Steinene er isbelagt og
fryktelig glatte. Skråsva som vanligvis passeres uten en tanke, blir nå
en utfordring. Vi tar det med ro og klyver forsiktig bortover til Store.
Det har gått mye folk her og stien er ikke vanskelig å finne. Jeg husker
godt turen hit i 1999, da gikk jeg på ski og sparket trinn i snøen
oppover mot toppen. Selve toppen består av en stor og luftig varde. Vi
klyver opp på den og er glade for dagens første 2000-meter.
|
| Fra Store til Søre Dyrhaugstind
|
| Eggen videre fra Store virker luftig. Vi klyver konsentrert
ned fra varden og videre bortover. De glatte steinene er ubehagelige og
krever mye ekstra energi. Opp til M-1 går det greit, eggen følges for
det meste direkte, men noen steder holder vi oss på siden mot Ringsdalen.
Vi tar et minutts pause på toppen før vi fortsetter. Videre mot M-2 er
det stort sett samme vanskelighetsgrad. Sola begynner å komme høyt og
varmer opp de glatte steinene. Fra M-2 til Søre går det et stykke
nedover. Vi klyver litt ned på høyresiden, og det går greit hele veien.
Opp til Søre er det rene motorveien. Utsikten her er fantastisk! Jeg
titter over kanten på 4'er ruta som går opp fra bandet. Den virker
bratt, iallfall i dag uten tau. Tid for litt mat, selv om kroppen ikke vil
ha. Jeg er rastløs og svært spent på den videre ruta.
|
| Fra Søre Dyrhaugstind til Midtmaradalstind N-1 (over
N-2)
|
| Nedover fra Søre Dyrhaugstind går vi først på sva og
stein. Et sted går jeg skikkelig på rumpa på de glatte svaene,
heldigvis slår jeg meg ikke. Et øyeblikk uten konsentrasjon fører som
regel med seg en uforutsett hendelse her oppe. Nå blir det brattere ned
mot Berges skar. Rett ned eggen er det bratt, så vi går litt ned mot
høyre og krabber under en stor blokk. Det blir en del klyving, men ikke
vanskelig. Mye løs stein gjør at pappa venter til jeg har kommet meg
utenfor faresonen. Nede til Berges skar er det 2-3 meter svært bratt. Det
går greit å klyve litt til høyre og rett opp igjen på andre siden.
Videre oppover holder vi oss ut mot høyre i starten. Her er det glatt og
vi må trå forsiktig oppover. Muligens er det lettest å gå rett opp på
eggen og følge den til topps. Vi kommer oss etter hvert opp på eggen, og
snart står vi på toppen av dagens 5. topp, Midtmaradalstind N-2. Den har
ganske sikkert 10 meter i primærfaktor. Videre opp på N-2 er det lett.
Nå får vi mulighet til å studere den videre ruta over de to
Ringstindane. Den ser bratt ut. Det er mer behagelig å beundre den vakre
Stølsmaradalen med Store Midtmaradalstind ruvende til venstre. Toppene
her er virkelig noen elegante kjemper innimellom de dype dalene med breene
hengende utover.
|
| Fra Midtmaradalstind N-1 til oppunder Østre Ringstind
|
| Jeg er fortsatt rastløs, så pappa får ikke tid til så
mye avslapping. Nedover fra N-1 er det en del sva. Heldigvis er de tørre
og fine og det er lett å klyve nedover. Bort til Østre Ringstind går
det en smal egg. Her er det ikke mye som tyder på stor trafikk. Den
svarte mosen ligger godt selv oppe på det smalest av eggen.
Klatreføreren beskriver grad 2 opp til Østre. Vi ser først rett mot en
bratt hammer. Den har noen fine riss, men det er uhyggelig glatt. Til
venstre for eggen er det bare stupet. Jeg titter litt rundt på
høyresiden. Her ligger det noen store blokker og vipper, men de vil nok
sannsynligvis ligge litt til. Det renner vann på svaene og nedenfor
ligger breen med store, dype sprekker og venter på å sluke en
menneskekropp. Nei sier pappa, tja sier jeg. Så tenker jeg en gang til,
nei sier jeg også. Dette overgår vår sikkerhetsgrense. Vi vurderer
alltid, og er det ikke trygt lar vi heller være. Altfor mye annet betyr
så langt mer enn å ligge som et kadaver most av store steinblokker nede
i en iskald bresprekk. Vi snur.
|
| Tilbake samme vei
|
| Klokka er 1045, vi har brukt nesten 6 timer hit. Jeg kan
ikke huske så mye klyving på en gang, og nå skal vi gå alt tilbake.
Det gjør ingenting, den rare magefølelsen er borte. Det å gå og ikke
vite om vi kommer over og at vi kanskje må snu, sliter på psyken.
Kanskje måtte vi ha snudd enda lenger ute i løypa? Pappa er bare glad,
for han mangler Store Ringstind og nå får han følge opp dit når Østre
og Midtre skal bestiges. Tilbake går det greit. Steinene ned fra
Midtmaradalstind N-2 er fortsatt like glatte. Opp fra Berges skar prøver
jeg en litt annen vei, rett opp hammeren. Det går siden det er mange fine
tak. Dyrhaugsryggen er langt lettere å gå nå. Steinene har blitt tørre
og ryggen går fort unna. Ingen steder byr på problemer, og etter 3,5
time etter at vi snudde er vi tilbake på fortoppen til Store
Dyrhaugstind. Ned ryggen hopper en hare livlig foran meg i det varme fine
sommerværet. Det kjennes utrolig godt å komme ned i den fine Ringsdalen
igjen. Det har blitt nok luftige passasjer denne dagen. Vi vasser i
iskaldt vann opp til shortsen over Ringselva og følger veienstumpen til
bilen. Klokka har blitt rundt 1500. Turen tok oss ca 10 timer.
|
| |
| |
|
|
|
