|
Trine og jeg møter tre blide fjellvandrere ved Tyinholmen. Vi kjører
innover den dårlige veien inn Koldedalen til enden ved Koldedalsvatnet.
Værer er dårlig med regn og lavliggende skyer. Vi hadde ønsket oss bedre
vær på en slik tur, men det er lite vi kan gjøre. Vi går av gårde og
håper på bedre vær. Innover mot vannet på 1291 moh pøsregner det jevnt.
Det lover ikke godt for resten av turen. Vi kommer til snøfonna ved
vestenden av vannet. Her driver et lag og forbereder seg på å krysse
fonna ute i vannet. Vi vurderer litt frem og tilbake og går for
kryssingen vi også. Alternativet er fonna over vannet, men den stuper
rett ned i det mørke vannet og en utglidning der blir helt katastrofal.
Det går greit over fonna ute i vannet og opp på andre siden.
Langs Andrevatnet slutter det etter hvert å regne og skyene begynner å
trekke litt unna. Det løfter humøret og vi tar en pause før
oppstigningen mot breen. Vi går på venstre side av bekken oppover.
Fjellet er glatt etter regnværet, men det er gode tak og alle kommer seg
greit opp. Så er vi ved brekanten og kan klargjøre breutstyret. Tau,
seler og sikringsutstyr finnes frem. Oppover breen går Helge først. Han
er i god form og det tar ikke lang tid før tempoet beordres ned. Vi
krysser noen fine og dype bresprekker og kommer etter hvert til kanten
av breen oppunder Falketind. Her setter vi igjen tau, stegjern og
isøkser og går på steinene oppover mot toppen. Været begynner nå å
samarbeide godt med oss. Like oppunder toppen forsvinner tåka og på
toppen har vi helt blå himmel. Snakk om å være heldige. Falketind har
enorm utsikt og det utrolig fint å studere fjellene rundt. Det er
fullstendig vindstille og vi nyter tilværelsen til fulle. Dette er
tredje turen min på Falketind, og det blir sikkert ikke den siste.
Ned igjen går vi samme vei. Ned breen og til slutt ut på trygg grunn
hvor vi kan ta av tauet og selene. Nedover mot Andrevatnet får vi et
flott skue med fantastisk blåfarge på vannet med den grønne vegetasjonen
rundt. Tilbake ved snøfonna ved vann 1291 har det skjedd litt mens vi
har vært borte. Fonna har sprukket opp litt mer og sporene våre ender
rett ut i det mørke og iskalde vannet. Vi blir ganske skeptiske, men før
vi har fått diskutert så mye er vi over alle mann. Vi vet at dette var
en svært tvilsom passasje, og jeg tviler på at den blir brukt igjen.
Så gjenstår bare et par kilometer med lett gange tilbake til
parkeringen. Selv om ikke turen var så lang brukte vi 11 timer på denne
fine turen.
|
