|
Dagen
starter på Ytterdalssætri ved inngangen til Leirdalen. I dag er det
Rauddalstindane som står for tur. Pappa har vært der før, så han skal
på Skardstinden.
Kl 0845 går pappa fra Geitsetra, og jeg kjører
videre til Leirvassbu hvor jeg tar frem sykkelen. Syklingen går på anleggsveien
innover Gravdalen. Jeg parkerer sykkelen ved høyde 1254 og starter
vandringen. Elva må krysses, men jeg finner mange steiner like nedenfor
og hopper tørrskodd over. Solen titter så vidt frem, men blir borte
igjen. Skydekket er høyt, så alle toppene går fri. Oppover skråningen
går det greit, men etter hvert kommer jeg ut på et sva med store løse
steiner. Redningen blir en bratt snøfonn hvor jeg bruker stegjern for å
komme opp, da går det greit. Ryggen følges oppover til topp ca
1920 moh, og herfra ned til skaret og opp på vestre Rauddalstinden.
Klokka er blitt 1100, dvs omkring to timer hit fra Leirvassbu. Magen
skriker etter mat, så jeg putter i meg tre brødskiver med fårepølse.
Klokka går så det er bare å fortsette (pappa
har kortere tur enn meg i dag). Ned i skaret og videre oppover på snøen
på venstre side, så mer stein og ut på det store snøfeltet som går
opp til Store Rauddalstinden. Her bruker jeg stegjerna, og da går det som
en lek. Toppen nås ca kl 1140, omkring en halvtime fra Vestre. Jeg
kjenner noen regndrypp, men det blir med det.
Turen videre ser grei ut, men det er fortsatt et
stykke å gå så jeg holder tempoet oppe. Mye løse steiner, men det går
bra. Jeg passerer høyde 1965 på høyre siden og går nedover en bratt
skråningen mot det laveste skaret. Her frister breen på venstre side, og
iom. at jeg har stegjern vandrer jeg ut på breen og følger den videre
helt til oppunder høyde 1930. Herfra over toppen og i kanten av breen på
andre siden. Den siste bakken til Østre Rauddalstinden går fort, og følelsen
er god når jeg står på toppen. Klokka er blitt rundt 1330.
Nedover igjen, først på høyre side av 1930, så
nedover ryggen, ut til venstre og på bratt snø som følges helt ned til
dalbunnen. Nede i dalen er det overraskende fint, mose og gress, så jeg
bestemmer meg for å løpe. Og om ikke så lenge har jeg krysset Storutla
igjen og er klar for sykkelturen tilbake. Det er tungt de første bakkene,
men så flater det litt ut og jeg raser av gårde til Leirvassbu, 6 t 10
min etter jeg startet. Litt uttøyning må til, og så er det bare å
gasse på ned Leirdalen til jeg finner igjen pappa. Han er fornøyd med
Skardstinden, som gikk unna på rundt fem timer.
 |
