| Langvasshøi (2030) – Visbretind (2234) –
Urdadalstinden, SV-1 (2080) – SV-2 (2005) – Semelholstinden (2147) Klokka
1000 går vi av gårde fra Leirvassbu. Skyene ligger og lurer på ca 2000
moh, og vi kan se nysnøen fra omkring 1900 moh. Vi går stien langs
Leirvannet til Høgvaglen. Herfra videre på sti oppover Kyrkjeoksli. Det
går greit, og etter hvert blir stien borte og vi fortsetter ryggen. Vi passerer
blåis etter høyde 1929, og greit opp ut til topps på Langvasshøi. Tåka
ligger tett, så jeg prøver kompasset. Jeg oppdager at nåla peker stikk
motsatt retning like ved toppvarden. Det må være jern i fjellet som
spiller den et puss. Tåka letter, og vi går greit ned i skardet og opp
steinrøysa til Visbretinden. Nysnøen gjør steinene glatte. Her ligger tåka
igjen, og det blir litt kaldt for Åke og meg mens vi venter på pappa og
Trine.
Turen
videre fortsetter ned til Visbreen. Her er det store sva og mye løs
stein. Men vi finner en grei rute ned, uten å gå på sva. Nede i
brekanten inntar vi matpakka før vi tar på breutstyret. Trine går først.
Vi blir nødt til å gå innover breen et lite stykke pga. blåisen. Noen
tynne sprekker er det, men ingen problemer. Vi setter igjen sekkene på
steinene og går lett bort på Urdadalstinden, SV-2. Så tilbake
igjen til sekkene, og over SV-1 til vi kommer ut på breen. Åke går først,
og midt på breen passerer vi et par store sprekker som ingen av oss har
lyst å ramle ned i. Opp til Semelholstinden er det bare stein. Eggen videre til Nordre
Semelholstinden var det meningen å følge, men etter å ha gått rundt
100 meter, stopper en hammer på 5 meter oss. Og eggen videre derfra er
meget smal. Pappa og jeg hadde gått, men fjellet er vått, og
motivasjonen er ikke helt på topp hos alle. Vi snur og vandrer Visbreen
tilbake mot Langvatnet.
Ned
fra breen er det flere fine bekker, og når vi kommer ned i dalen tar vi
av buksa for nå skinner sola. Stien følges tilbake til Leirvassbu. Turen
tok 10 timer.
|
