| Pappa, Åke og
jeg går fra Spiterstulen og inn til en fin teltplass midt i Visa. Herfra
følger vi stien videre. Den nederste brua er ødelagt og vi bruker en bru
lenger oppe. Ryggen oppover føles ikke vanskelig, kun mye stein og ganske
drøy. Men vi kommer til toppen av Store Urdadalstind. Det er varmt og shorts
er det riktige antrekket.
Videre nedover går det greit over
en liten topp (nord for midtre). Denne har nok over 10 meter i primærfaktor.
Videre opp til Midtre på 2060 går det greit med litt enkel klyving. Oppunder
Midtre finnes denne formasjonen som bildet over viser. Jeg tok ikke sjansen
å gå ut på den. Ryggen videre sørover er luftig. Spesielt med en gang.
Videre er det et skar som vi klyver ned i. Opp fra dette er det svært bratt.
Greit i dag med så tørt fjell, men når isen ligger her blir det nok noe helt
annet. Ryggen videre har to topper, S-1 og S-2. Fra den sørligste forlater
vi eggen og går rett ned mot Urdadalen. Jeg løsner en diger steinblokk og
klarer så vidt å komme meg unna. Hjertet slår en del fortere ved slike
opplevelser. Best å passe seg. Vi sklir på noen snøflekker og kommer oss
greit ned på stien. Vi vandrer denne tilbake til teltet og tar livet med ro
resten av kvelden. Neste dag står en ny tur på programmet.

|