|
Båten
går kl 0745, og koster kr 80,- inn til Gjendebu. Vi setter opp teltene etter ca
200 meter på stien, og rundt kl 0900 er vi avgårde med mindre sekker fulle av
klatreutstyr. Vi følger stien mot Svartdalen, og oppover bakkene til Svartdalen
blir det varmt. Innover dalen følger vi god sti, og ved vann 1490 tar vi av
stien og tar sikte på grusrenna som går ned fra skaret sør for Vesle
Knutsholstind. Det er mye løst, så vi holder oss til hver vår side av
renna når vi kommer lenger opp. Etter mye tråkking kommer vi oss opp på
ryggen, og det kribler i kroppen når vi står her ved siden av ubestegne
topper. Vi setter fra oss sekkene og går lett opp på Vestre Leirungstind. Vi
står og beundrer stupet mot sør, og plutselig kommer et vindpust og river av
oss hattene. Pappas havner akkurat på kanten av stupet, mens min seiler utfor.
Det var den hatten til 350 kr. Ingenting å gjøre med, så vi går ned til
sekkene igjen.
Opp på Søre Knutsholstind er det enkel klyving, men ned til
skaret videre må vi skrå ned til venstre og klyve litt før vi tar fatt på
hammeren opp til Vesle. Vi lager standplass og jeg leder opp, først ut til
venstre, så over til høyre. Lett klatring, men behagelig med sikring. Etter ca
en halv taulengde lager jeg standplass og sikrer pappa. Herfra lett, først litt
bratt, så slakt til topps. Videre enkelt ned til skaret. Vesle ser virkelig ut
som en sukkertopp herfra. Oppover til Store går det greit, men det blir
merkbart brattere på slutten. Vi holder oss ut til høyre, før eggen smalner
av til ca 2 meter. Gode tak gjør tauet unødvendig, og straks er vi begge på
toppen av et av Norges flotteste fjell, 2341 moh.
Klokka er blitt 1600, så vi må
bare fortsette. Nedover er det en det sva og litt bratt, så vi må passe på
veivalget. Det går greit, og bortover eggen er det mye store blokker og steiner
som vi må over og til siden. Det går ikke så fort, men det er ikke vanskelig.
Siste 15-20 meterne til Platå på Knutseggi, 2160, holder vi oss ut mot høyre.
Veldig gode tak, så tauet blir liggende i sekken også her. Videre lett, og opp
slak bakke til Knutsholstind N-1, 2185. Neste topp skal ligge like ved, men vi
ser den ikke. Vi går bort til kanten av stupet, og ser straks denne bortgjemte
toppen, Burchardts tind. Vi ser fort at klatring opp dit blir for usikkert, så
vi setter igjen sekkene og går ned på nedsiden og runder rundt toppen. Mye løst,
og langt ned. Vi når toppen, men nå begynner klokka å bli 1800, så vi bare må
fortsette. Tilbake samme vei, ned og opp igjen til sekkene.
Vi
forsetter vi
i retning nålene, over et lite høydepunkt, så bratt ned til platået rundt nålene.
Vi holder oss ut til høyre, og sklir på snøen siste meterne. Søre nål,
Kjerringa med staven er definitivt mest utfordrende, så vi begynner med den, Først
opp på ryggen mot sørøst, rundt i samme høyde mot Svartdalen. Vi lager en
standplass, jeg klatrer opp fem meter og lager ny standplass. Herfra opp smal
rygg til helt oppunder selve pinakkelen. Ny standplass og rett opp noen meter.
Her fortsetter ruta rett opp, men det hadde ikke jeg fått med meg. Jeg svinger
meg ut til venstre, bratt og ekkelt. Men jeg sikrer stadig, så et fall blir
ikke så dramatisk. En renne med diger sprekk går rett opp, jeg klatrer til
venstre for den, opp en smal rygg og videre skrått en meter til venstre.
Vanskelig, men sykt spennende. Oppe 3 meter under nåla lager jeg standplass, og
gjør klar for pappa. Han sliter voldsomt, men kommer til slutt opp han også.
Siste tre meterne fra nordvest går på gode tak uten tau. En meter under toppen
ligger det masse slynger, så vi legger vår slynge der også. Rappellen skal visstnok
gå mot øst, så jeg hiver tauet ned der. Men mistanken om at tauet ikke når
ned gjør at jeg må lene meg utfor stupet mens pappa hiver det ned på nytt.
Nei, det rekker ikke ned. Jeg prøver ut mot Svartdalen, og det går akkurat.
Tiden går, så vi tråkker oss opp på alle de andre nålene. Det er ikke godt
å si om de lengst nord har 10 meter, men vi går over alle til den ytterste.
Tilbake over en nål til, til sammen skal det være fire. Nå er klokka blitt
2200, så vi må bare komme oss ned.
Returen går i skaret sørøst for sørligste
nål, og skrått nedover mot høyre med Svartdalen under oss. Det er mye løs
stein, og drøy ned til dalbunnen. Nede på stien har mørket kommet, så vi
bare går og går. Nedover siste bratte bakken mot Gjende kjennes det godt i knærne,
men vi kommer oss ned i skogen, over hengebrua og tilbake til teltene. Underveis
har vi samlet noen planker som vi fyrer bål av. Klokka er blitt 0030, og når
vannet i kjelen min er kokt, smaker Real Turmaten godt. Nattesøvnen blir så
som så, men 11 nye topper er besteget så vi er godt fornøyd.
|
