| Høstfargene
er på sitt beste. Vi parkerer bilen langs Rv 51 og går ned i
Leirungsdalen hvor vi krysser elva på brua. Det er varmt til å være
september i fjellet. Sola skinner og
det er helt knall blå himmel. Vi krysser bekken fra Bukkehammartjønne og
fortsetter oppover ryggen til Bukkehammaren. Flere flotte ryper flakser opp
etter hvert som nysnøen begynner å dukke frem mellom steinene. På toppen av
Bukkehammaren er det fantastisk utsikt innover Jotunheimen med nysnø over ca
1600 meter. Det begynner å blåse
litt, og vi merker at vinden er ufyselig kald. Turen
videre går på skrå bortover skråningen i retning Eggi. Vi passerer
breen på nedsiden, og vi går opp i skyggesida. Det er en del snø i skråningen,
og isen har lagt seg på steinene. Det er glatt og hardt. Siste kneika
blir nesten litt skummel, men vi er oppe før vi rekker å bekymre oss for
lenge. Videre litt slakt før vi endelig står på denne bortgjemte toppen.
Vi spiser litt kjeks og studerer passasjen videre mot Høgdebrotet.
Gradert 3+. Pappa og Åke klatret der uten tau tidligere i sommer.
Vi
går tilbake, men nå holder vi oss litt mer mot venstre, og vi kommer oss
greit ned. Videre følger vi skråningen til søkket nedenfor Veslløyfttinden
og ned til utløpet av Øvre Leirungen. Vi orker ikke tråkke i kjerret på
sørsida av vannet, så vi krysser utløpet. Det er iskaldt vann og vi
blir våte til livet. Tilbake følger vi stien. Det er fint å gå og
deilig å være ute. Bilen nås etter 8 timer.
 |
