|
Skrevet av
Line Dahlen.
Vi var fem stykker som skulle på tur denne søndagen. Kim, Trine og
jeg kom fra Gudbrandsdalen, og Morten og Julia fra Valdressida. Vi satt og
knastet tekstmeldinger underveis, og mente at vi kom til å bli litt forsinka fra
begge kanter pga. gjenglemte ting med påfølgende snuoperasjoner, men merkelig
nok var vi alle sammen på Spiterstulen til avtalt tid.
Det var litt småhustrig fra morgenen av, men været var slettes ikke verst med
enkelte blå hull inni gråe skydotter. Vi la av gårde innover Visdalen, og praten
gikk løst om alt mellom himmel og jord, men mest om fjell, selvfølgelig. Da vi
nærmet oss Heillstuguåi, tok vi av hovedstien og fulgte stien langs elva oppover
mot breen. Vi tok oss en piknik i graset for å lade opp litt til den videre
ferden, Morten med gulrøttene sine mens vi andre skeiet helt ut
Snart ble det slutt på det meste av vegetasjon, og steinen tok overhånd. Vel
oppe ved brekanten, var det på med seler og tilbehør samt stegjern. Det var is
det første stykket oppover, så der ruslet vi spredt. Høyere opp lå det snø oppå
isen, og da var det på tide å lenke seg fast i tauet før ferden fortsatte. Vi
gikk på venstre side av breen da høyresiden var temmelig oppsprukket. Innen vi
kom oss i tauet, tetnet det seg bra til, og det begynte å snø, og toppene
forsvant i tåkehavet. Jeg førte an oppover breen, og til å begynne med gikk det
litt i sikksakk for å unngå sprekker, men etter hvert var det strak kurs mot et
punkt mellom de to brehestene. Det lå mye snø høyere opp på breen, og det var få
synlige sprekker på platået, men jeg fant et par allikevel som jeg tråkket
såvidt nedi. Det kom noen kraftige vindkast over breplatået, men da vi nærmet
oss det brattere henget mellom hestene, roet det seg igjen. Vi holdt oss nærmere
den søre hesten der det var færrest sprekker, og vel opp bratthenget var det
bare å skrå mot Nordre Heillstugubrehesten 2136 moh. i en del nysnø.
Oppe ved steinryggen, var det ut av tauet og av med sekkene før vi forserte
ryggen til topps. Det var vått og sleipt med nysnø på steinene, men ryggen var
veldig grei, og det tok ikke lang tid opp. Vi tok oss tid til å skue litt utover
og fikk bl.a. øye på to taulag på tur over platået i spora våre. Deretter bar
det ned igjen og inn i tauet før jeg førte videre an mot Søre
Heillstugubrehesten 2120 moh. Det gikk som en vind over breen, og snart var vi
ved den vesle hytta på ryggen, og det var ut av tauet igjen. Derfra var det ikke
mange minuttene opp en ny sleip steinrøys til toppen. Skyene kom og gikk hele
tiden oppi her med noen få blå gløtt, og innimellom dukket Heillstugutinder og
Memurutinder fram av tåka. Her oppe fant vi også ut hvor den godt skjulte
latternerven sitter på kroppen, men det har vi tenkt å holde for oss selv
Et tips er å rulle på en stein
og falle baklengs i røysa, så kanskje den slår ut...
I lé av hytta på bandet, tok vi oss en matbit, og da dukket de to taulagene opp,
totalt 11 personer, og vi slo av en liten prat med dem. De var på hestetur de
også. Tilbake igjen over breen, fulgte vi samme rute til å begynne med, og det
gikk litt hulter til bulter ned til platået, men etterpå oppførte vi oss
ordentlig. Vi skrådde helt ut av breen på østsiden ned igjen for å slippe å ha
på stegjerna og fulgte snøfelt nedover og var innom blåisen enkelte partier.
Vel ute av breen, var det av med alt utstyret før den siste marsjen tilbake til
Spiterstulen gjenstod. Det kom noen regndrypp først, men etter hvert noen
etterlengtede solgløtt, og toppene rundt Visdalen trådte klart fram. Etter drøyt
10 timer var vi tilbake i bilene igjen, og som avslutning på turen, unnet vi oss
en burger hver i Lom før vi tok farvel. En kjempeflott tur med veldig koselig
turfølge.
 |
