 Vi parkerer ca 500 meter før Spiterstulen. Stien til Gjendesheim går av
veien ved bilen, så vi begynner å følge den med en gang. Det går greit
oppover, men været er veldig skiftende. Mørke og tunge tåkeskyer lurer
inne i Visdalen. Oppe på flata blir det etter hvert kaldt, så vi må ta
på fleecen. Vi passerer vann 1530 på østsida, og tar sikte på ryggen
som kommer ut fra breen nordvest for Veobrehesten. Målet vårt er borte i
tåka, men vi går bare videre.
Etter matpause og på med breutstyr er vi klare for breen. Anne Bee går
først og jeg nummer to. Det er greit å gå, men når vi kommer innunder
toppen legger vi merke til de store sprekkene på breen. Heldigvis ligger
det fortsatt en del snø, så vi satser på at snøbruene holder.
Beskrivelsen forteller at vi skal gå opp fra sør, så vi satser på det.
Like vest for toppen er det et lite skar som vi går opp i. Men vi må
klyve for å komme oss opp på eggen. De siste meterne før selve
toppunktet er luftig, men det er fast og fint fjell. Alt ser greit ut,
helt til de siste to meterne! Her må vi improvisere med tauet, og laget
en taustige. Jeg finner faktisk ingen steder å sette sikringer. Vi kommer
opp, en etter en.
Returen går ned på breen igjen og videre skrått bort til land ved
topp 2110. En diger gleppe på breen krydrer denne lille breetappen. Tauet
kobles fra, utstyret tas av og vi er klare for steinrøysa ned til Heillstugubreen.
Det er lite snø, utrolig lite til å være så tidlig på sommeren. Snøfattig
vinter med varm forsommer er grunnen til det. Vi finner likevel noen snøflekker
lenger ned i skråningen som vi følger ned til brekanten. Herfra følger
vi stien ned til Visdalen. Ned i dalen tar pappa en snarvei, og jeg skal
helst komme først så vi løper som gale. Rett før stien går pappa på
tryne i en liten bekk og blir søkkvåt. Vi kommer oss videre og straks er
vi på Spiterstulen og går de siste 500 meterne på veien tilbake til
bilen. 9,5 time etter start.
|
