|
Søndagsturen starter rett opp lia fra teltplassen i Veodalen
og videre ned til fronten av Styggehøbreen. På med klatresele
og inn i tau. Åke går først, pappa nr to og jeg sist. Bare jeg vet hvordan vi
skal utføre redning fra sprekk, og da er det tryggest at jeg går sist. Vi tar sikte på Styggehøbretinden, SØ.
Herfra går det en flott egg (i alle fall å se på) til SV. Den viser seg
å være veldig løs. Vi bruker tau og jeg leder, Åke kommer etter og
pappa plukker med sikringene, men uten å ha tausikring. Åke løsner en stor stein rett
over hodet. Det går bra, men skummelt. Så er vi på topp nr 2. En
fem meter lang egg skiller toppen fra flata mot vest.
Matpakka inntas, og pappa raser ned i Styggehøbreskardet og opp på Søre
Veotinden for å lete etter solbrillene. Han finner dem i skråningen på
nordsida, de har ligget der siden turen i går. Åke og jeg går bortover
Blåbrehøane, i alt fire stykker. Lett terreng, men i skardet mot S-2 er
det langt ned og opp igjen. Åke tar også med Surtningssui. Jeg snur og går
til Styggehøbreskardet. I skråningen til 2154 møter jeg pappa i full
fart. Jeg blir sittende i Styggehøbreskardet i bortimot en time, men jeg
nyter fjellet.
For å komme ut på breen må vi hoppe over en halvannen meter bred bregleppe
Jeg først og det går greit. Jeg gjør klar sikring med snøanker
til Åke, men før jeg får sagt fra er han også over.
Vi går taulag ned breen på venstre side. Vinden i skaret tvang meg til
å ta på en del klær, og det sliter jeg med nedover breen. I brekanten er
det på med shorts. Så er det bare å labbe til teltet, som ligger
ferdigpakket i sekken. Elva krysses, denne gangen med sko. Stien følges,
sykkelen tråkkes og etter rundt 12 timers aktivitet er vi ved bilen. Det
er bare å komme seg hjem, men det ble 15 nye topper på to dager.
 |
