|
Turen starter utenfor teltet i Veodalen kl 1000. Sola skinner og det ser
ut til å bli en knalldag. Vi går skrått oppover og
merker allerede den kraftige varmen. Buksa ble lagt i sekkene allerede fra starten av.
Vi følger kanten av Styggehøbreen og kommer etter hvert opp på ryggen
til N-2 toppen av Veotinden. En litt bratt hammer sperrer veien, men den går
greit. Så videre opp
på N-1, også en liten bratt kneik, men det går fint.
Etter en liten matbit tar vi på klatreselene, aker ned en snøbakke
til breen og knyter oss inn i tauet. Pappa og Åke får et lite kurs i plassering
av snøanker før vi går avgårde. Vi tar sikte på skaret mellom 2240 og 2165. Herfra går vi
greit bort på Nordre Styggehøbretinden. Videre opp på Store Veotinden
og opp til Søre. Litt bratt opp mot Søre, men vi hakker trinn i isen med
øksa og sparker oss opp. Fem topper er unnagjort allerede!
Nå må vi ned et lite stykke før vi småklatrer opp det røde fjellet
til Memurutind, Ø-2. Videre greit på Ø-1, 2301 moh. Det har blitt langt
på dag, så vi må nesten skynde oss hvis vi skal rekke ned før mørket.
Passasjen ned til Memuruskardet er morsom. Først på en smal egg, så en
rappell på ca 20 meter. For øvrig første gang Åke prøver å
rappellere. Jeg rappellerer ned først og klatrer opp
igjen før Åke rappellerer. Så pappa og meg igjen. Idet jeg farer ned
ser Åke og pappa noe grått som spretter ned stupet. Bare en stein påstår
jeg, men når vi kommer ned i skaret oppdager jeg leathermanen jeg hadde i
lommen. Opp igjen å lete, men nytteløst. Den har forsvunnet. Jaja, det
blir litt svinn på disse turene. Pappa har mistet solbrillene sine på en
av Veotindene, men han skal lete etter dem i morgen.
Turen må fortsette, opp på Østtoppen av Memurutind. Jeg klatrer meg
fast for langt ut til venstre, men det går på hengende håret. Fra Østtoppen
går vi på en smal og luftig egg, litt opp og litt ned. En ny topp møter oss,
men den står ikke på listen. Toppen har i alle fall 10 meter i primærfaktor!
Den blir med på listen. Toppen har en morsom hammer som vi klatrer opp.
Jeg går ut til høyre, pappa og Åke til venstre. Fra toppen sikrer jeg
Åke opp. Så går det lett bort på Store Memurutind. Flott varde! Var her i
mars på ski. Klokka har blitt mye, så vi fortsetter raskt.
Videre er det lett til Nordre, 2264 moh, forøvrig ikke mye til topp. Tviler på 10 meter her,
men får ikke målt noe nøyaktig. Så følger vi ryggen nordøstover ned
på den glatte breen. Denne er steinhard. Jeg detter, men kommer meg på beina
igjen. Pappa og Åke går opp på Veobretinden, jeg venter og ordner tauet
til brevandringen. Jeg har vært på Veobretinden før og dropper denne i
dag. Vi krysser breen
og går bort i Veoskaret. Åke og pappa tar med Søre Leirhø også mens jeg
venter.
Klokka er blitt 2130, og det begynner å mørkne i Veoskaret. Vi går
strake veien over breen, roter oss bort i steinhard snø/blåis på
venstresida nederst, men kommer heldigvis greit ut av det. Vi kobler oss ut av tauet og
hopper over noen sprekker i mørket. Elva krysses før vi tråkker de
siste par kilometerne til teltet. Klokka er nå nesten 2400, det er på tide
med middag. 13 karbonader og fire poser potetstappe stappes ned før vi
køyer på madrassene våre. Neste dag står det en ny lang tur på programmet,
så det e best å få sovet litt. 
|
