|
Vi starter dagen i teltet med å koke havregraut og ete
dette limet. Så pakker
vi sekkene og legger i vei opp Memurudalen. Pappa hadde funnet et vannhull
dagen før, så her fyller vi opp flaskene våre og drikker til det tyter
ut av ørene. Pappa har problemer med gnagsår, så vi tar pause. Det gjør
ingenting, jeg kan sitte å se på fjella i sør imens. Opp Østre Memurubre går jeg i fra pappa og han bestemmer seg for ikke å være med
på dette slaveriet. Jeg venter en stund på Memurutind, V-2. Vanvittig fin utsikt mot Heillstugutinder, Smørstabbtinder og Hurrungane.
Pappa går opp på 2280, jeg følger etter. Her bestemmer vi oss for å
skille lag.
Pappa tar alle de vestre Memurutindene. Jeg fortsetter bortetter eggen
til Store. Det tar litt på når jeg tråkker til låra i snøen, men på vei
mot nye 2000-metere er det lite som stopper fremdriften.
Ruta opp til Store Memurutind er enkel, og utsikten er utrolig! Jeg kan se
skisporet til pappa opp på toppene på andre siden av breen. Eggen videre
mot Østtoppen får vente til en annen gang.
Videre går jeg ned til Veoskaret (over topp
2264, tvilsom sak). I Veoskaret setter jeg fra meg skia og sekken og går
opp på Søre Leirhø, 2110 moh. Her legger jeg merke til det røde
fjellet som finnes flere steder i Jotunheimen. Videre går jeg over
Veobreen til foten av Veobretinden og opp på denne. Likheten mellom
Glittertind/Trollsteineggen og Memurutind/Veobreatinden er stor. Nede på
breen kan jeg se 5-6 personer putre nedover.
Tanken slår meg at vi tross alt skal tilbake til Gjendesheim og bilen
i dag, så det er på tide å bevege seg hjemover. Jeg går gjennom Memuruskaret og rett ned på Østre Memurubre. Her er det bratt, men
solen
har tint opp det øverste laget så det går greit. Turen ned til teltet
er en eneste lang akebakke. Ved teltet koker jeg meg litt lappskaus mens
jeg venter på pappa. Han er fortsatt ute og går. Det blir kaldt, så jeg
legger meg i soveposen og begynner å planlegge hvordan jeg skal starte
leteaksjon. Men etter en times tid høres jeg pappa.
Vi pakker sammen og suser nedover Memurudalen. De 10 km over Gjende
blir overraskende drøye. Væskemangelen er nok en viktig årsak. Men vi
kommer til slutt fram etter vekslende skøyting, staking og diagonalgang.
Klokka er blitt 2145, så nå må vi bare få sagt fra til de hjemme at vi
lever. Turen i dag ble på ca 40 km.
 |
