| Vi hadde
etablert teltplass på en øy ute i elva Visa dagen før. Da gikk vi
Urdadalsryggen fra nord til sør. I dag skal vi prøve oss på
Heillstugutindene. Fra teltplassen går vi rett opp ryggen som fører opp til
Heillstuguhøi. Det er bratt, men fint å gå. Også ryggen er lett å følge, og
toppen nås greit. Første topp unnagjort og vi er klare for flere.
Opp til Heillstugutind, N-3 på
2218 moh er det ingen problemer. Snøen ligger godt i bakken oppover til
toppen. Fra toppen studerer vi den videre ruta som vi vet byr på
utfordringer. Fra N-3 er det en morsom egg bortover til N-2 som er en artig
topp på eggen. Denne har helt sikkert primærfaktor over 10 meter. Vi klyver
bratt ned fra denne og videre bortover eggen mot N-1 på 2176 moh. Her er det
veldig smalt og luftig og vi må ta det svært forsiktig. Med noen krumspring
kommer vi oss videre og mot Midtre. Oppover til Midtre er det morsom klyving
og så er vi på toppen, 2339 moh. Vi har følelsen av å stå høyt og utsikten
er upåklagelig. Rett og slett fantastisk. Pappa hadde mistet solbrillene ned
fra N-3 og måtte snu på eggen. Han fant de igjen og kom raskt etter. Vi
kommenterte den luftige passasjen, men den hadde han knapt registrert.
Fra Midtre er det greit til
til skaret før Store. Her møter vi flere hammere. Vi klyver først over en
liten topp, så ned i et skar. Videre møter en bratt hammer oss. Jeg kommer
meg opp, men trives ikke i det hele tatt. Det er løst og jeg savner sikring.
Videre studerer jeg ruta og konstaterer at vi bør vurdere å droppe Store. Vi
gjør dette og tar oss ned den bratte fjellsida til Urdadalen. Her løsner vi
flere store blokker og føler oss ikke helt trygge. Men det går greit og så
er vi nede på stien som fører oss tilbake til teltet. En morsom tur, selv om
Store Heillstugutind uteble.
 |
