|
|
|
Til topps på Norges høyeste fjell på den fineste dagen i
mars
[25.03.2007] |
|
Galdhøpiggen 2469
moh |
 |
|
|
|
Fra Raudbergstulen til Juvasshytta |
|
På Vågå møter jeg Morten og Åke før vi
kjører sammen opp til Raudbergstulen. Veien brøytes ikke lenger på denne
årstiden. Det er ikke en bil på parkeringen selv om klokka er over ti på
en søndag formiddag med strålende vær. Vi klargjør utstyret og legger
målbevisste i vei kl 1030. Bakken er lang, og vi vet at vi har 1500
høydemetre foran oss. Vi går litt sammen og prater og litt hver for oss.
Føret kunne knapt vært bedre med fast og jevnt underlag. Etter hvert
åpner utsikten seg mot Glittertinden. Det føles rett og slett skikkelig
godt å være i Jotunheimen igjen. Med et par korte pauser kommer vi til
Juvasshytta på to timer. Her tar vi en matpause i solveggen og nyter
denne fantastisk fine marsdagen. Termometeret ved siden av døra viser
+19 grader i sola. Det er varmere enn jeg har registrert i solveggen
hjemme i Melhus hittil i år. Morten er plaget av en skikkelig hoste. Det
er utrolig at han klarer å gå denne turen med all hostingen. Men er det
noen som vet å pine seg så er det iallfall Morten. |
|
|
|
Over Styggebreen og til topps |
|
Etter noen brødskiver og mye drikke fortsetter vi mot dagens mål. Morten
føger sommerruta hvor det er veldig forblåst og steinete. Åke og jeg går
ned på Juvvatnet og oppover fra bunnen av skianlegget. Ved brekanten
samles vi igjen. Her blåser det en kald trekk og ulltrøya holder ikke
lenger godt nok på varmen. Vi tar på jakke, lue og votter. Styggebreen
er lett å krysse. Vi er ikke bekymret for sprekker i dag med all snøen
som ligger på breen. Sommerruta følger ryggen rett mot toppen. Vi følger
isteden breen til høyre for ryggen ca 500 meter og skrår etter hvert
bratt opp på ryggen fra denne siden. Det går fint og herfra fortsetter
vi til fots. Vi ser rett bort på Porten mellom Galdhøpiggen og Vesle
Galdhøpiggen. Skardstinden ruver opp bak og er virkelig et flott fjell.
Morten får stadig vekk noe alvorlige hosteanfall, men kommer seg videre.
Det er tungt å gå de siste 200 høydemetrene, men på toppen blir vi
belønnet med en fantastisk utsikt. Riktignok har jeg vært her fem ganger
før, men i dag er det spesielt flott. Marslyset har noe eget ved seg.
Det er mange kjente fjell og minnene strømmer på. Vi har hatt utrolig
mange fine opplevelser i dette fjellområdet. Morten er ivrig med
kameraet, men han lever av dette og må prøve å få til noen fengende
bilder. I solveggen på hytta spiser vi og nyter å være på Norges tak. |
|
|
|
Ned igjen 1500 høydemeter |
|
Etter at vi har fått festet så mye som mulig av den flotte utsikten på
netthinnen (og enda mer på kameraene) tar vi fatt på returen. Det går
lekende lett nedover snøbakken og ned ryggen igjen til skia. Ned breen
trenger jeg ikke ta et eneste stavtak før jeg er ved brekanten. Skia
glir utrolig lett på det faste føret. Fra brekanten tråkker vi forsiktig
over noen steiner før vi kan skyte fart ned mot Juvvatnet. Jeg skøyter
over halve vannet, men det er slitomt så jeg må over i vanlig gange.
Svetten siler nesten mer enn på vei opp, og jeg kjenner at sola har
stekt godt i ansiktet. Men det er nettopp dette som er så godt på slike
turer. Vi tar en liten rast før vi kan skli sammenhengde på kryss og
tvers nedover til Raudbergstulen igjen. Det er skorpete og ikke noe
særlig fint telemarkføre. Ved bilen har klokka tikket sju timer siden vi
startet. Det var egentlig litt for kort tid å være ute på en slik
fantastisk dag. |
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
