|
Vi hadde etablert teltleir i Visdalen morgenen før. Den dagen brukte vi på å gå
over Heillstugubrehester og Heillstugutinder. I dag hadde vi mindre ambisiøse
mål, men likevel en moden tur. Kryssing av Visa går greit og oppstigningen til
Bukkeholsbreen likeså. I brekanten finner vi frem breutstyret. Tau, seler,
karabiner, snøanker mm. Det blir en del utstyr å forholde seg til, spesielt for
de som aldri har vært borte i dette før. Taulaget fungerer fint over breen. Vi
observerer noe dype og fine sprekker før vi kommer oss opp på bandet mellom
Bukkeholstind, SØ-1 og SØ-2. Førstnevnte er en fin liten topp. Jeg måler denne
til å ha 13 meter i primærfaktor, altså en topp som hører med for samlere av
10-metere. Ryggen opp til SØ-2 er morsom og staks står vi på toppen alle fem.
Utsikten er flott, selv om skyene presser seg ned på enkelte av toppene rundt.
Ned igjen blir det kappløp mellom Jan Ola og meg. Han henger med nedover eggen,
så det blir likt. Nede i skaret oppdager jeg at den ene iskruen mangler. Den må
ha falt av i krumspringa nedover eggen. Vi tar en letetur oppover eggen igjen,
og heldigvis finner vi den igjen. 600 kr er dyrt nok for en metalldings.
Over breen igjen går det greit. I brekanten skiller vi lag. De andre vil ha med
seg Styggehøi også denne dagen. Der hadde vi vært før, så vi sier farvel og
vandrer tilbake til Spitersulen. Dette ble den siste nye toppen i området Leirvassbu-Visdalen.
 |
