| Hovedmålet
for denne helga er Skardstinden (pappa klarte å lure seg opp på Store
Skagastølstind forrige helg, så dette er en liten hevn). Vi velger å prøve, til tross for at tåka
ligger lavt. Bilen setter vi igjen ved Geitsætra, og herfra følger vi
ytre Illåe og Nørdre Illåe oppover på venstre side. Videre
fortsetter vi langs brekanten av Nordre Illåbreen. På ca 1750 moh tar vi rett opp
lia, opp i tåka. Det er bratt her og der, og glatt pga all
fuktigheten i lufta. Vi kommer opp rett nedenfor høyde 2187. Sikten er ca 20
meter. Jeg var her i mai, så det er ikke så vanskelig å kjenne seg
igjen. For å komme rundt på vestsida av Nåla må vi over en skarp kam,
og inntil den ligger det en ganske stor bregleppe. Vi binder oss inn i
hver vår ende av tauet og Trine tar en liten tur ned på breen. Jeg
satser på ikke å tråkke igjennom, og det går greit. Jeg konstaterer at
det ser bratt ut, og går tilbake på breen. Trine vil prøve og det ender
med at hun detter nedi gleppa. Men den var bare to meter dyp, og det var
det jeg hadde slakk på tauet… Så da fikk hun en tur til bunns. Etter
en del om og men velger vi å fortsette selv om sikten ikke er
mer enn 20-30 meter. Trine sikrer meg (for første gang i høyfjellet), og
jeg klatrer ned på baksiden. Det går greit, så Trine får komme etter.
Vi kommer oss ned i kanten på en bratt snøfonn og følger toppen av den
bortover. Videre over et sva og oppover i til dels løs ur med glatte sva.
Videre må vi krysse mer bratt snø. Den er myk på overflaten, og jeg får
sparket trinn. Like oppunder toppeggen klatrer vi opp ca 10 meter (grad
1-2) før vi står på eggen nedenfor Nåla. Her møter vi et par karer
som har fulgt vestryggen opp. Vi prater litt før vi fortsetter greit opp
på Nåla. Lite utsikt, sola slår så vidt igjennom, men den vil ikke
helt så det blir bare grått. Bort til Skardstinden går det først opp, så
en liten egg og greit opp på toppen.
Vi
har gått i rundt ni timer, så det er på tide å vende hjem. Men det tar
tid nedover vestryggen. Fire hamrer må passeres. På den første finner
vi en bolt med ring som vi bruker som rappellfeste (ikke å anbefale). På
de to neste rappellerer vi først, men klatrer opp igjen og tar med slynga
etterpå. Dvs. grei klatring. Den siste hammeren har også en rusten bolt,
den er ganske tvilsom. Men vi bruker den, i alle fall litt. Så går det
litt opp igjen før vi står på Vestre Skardstinden. Vi spiser siste rest
av maten og tar av klatreselene. Siste topp i dag blir Dumhøi. Tåka ligger
fortsatt, så det er ikke mye å se. Over Dumhøiplatået letter tåka, og
vi opplever flott kveldssol. Nedover Raudhamran går det greit og
etter 12,5 time er vi tilbake. Klokka er over 2300,
så det er på tide med middag.
|
