|
Skyene
har krøpet nedover til rundt 17-1800 moh, men det setter ingen
stopper for turen. Etter en solid frokost med ferskt brød, egg og kaffe
kjører vi inn til Leirvassbu fra teltplassen i Leirdalen. Her er det full
vinter med minst en meter med snø.
Vi følger DNT-stien mot Spiterstulen til
vi kommer til overgangen mellom Leirvannet og Kyrkjeglupen. Videre skrår
vi opp dalsida i fint terreng til bandet mellom topp 1971 og 2035.
Her
begynner det med litt småklyving oppover før en bratt hammer møter
oss. Den ser ganske umulig ut, men vi ser at det har gått folk før oss ut
til høyre. Vi følger tråkket, men det er et lite punkt som vi må
konsentrere litt mer enn det vanlige. Pappa kaver over på magen, og jeg sender sekken
hans etter. Jeg vurderer å gå rett opp, det ser greit ut. Men jeg følger
etter pappa, litt lenger ned på noen små hyller. Vi er over og
fortsetter opp på en liten topp. Primærfaktor 6-7 meter?! Så opp en fin
rygg opp til 2035. Lett og gå, men det er tett tåke så vi ser ikke så
mye. Fra 2035 fortsetter eggen, litt smal, men bare morsomt her.
Vi går over en smal snøegg og opp ryggen som fører til Tverrbytthornet.
Nedturen
går rett ned sørsida på en bratt snørenne. Vi er nede i dalen
etter kort tid. Så er det bare å tråkke i snøen tilbake til
Leirvassbu.
 |
