|
Skardstinden, NØ for (2175) - Storgjuvtinden (2344) - Ymelstind (2304) -
Tverråtinden, N for (2207) - Svellnosbrehesten (2181) - Tverråtind, V2
(2200) - V1 (2288) - Store (2309) - Lindbergtinden (2120) - V-1 (2080) -
Bukkeholstinden, N for V3 (2090)
Nå
hadde godværet vart et par dager, så da var det bare å reise. Vi
står opp litt før kl 0400. Etter ca 2,5 time parkerer vi ved Geitsætri.
Ikke en sky på himmelen! Vi legger i vei opp mot Raudhamran. På ca 1200
moh tar vi på shortsen. Pappa går høyere opp i skråningen, jeg søker
ned mot nordre Illåi. Her er det snø, i skråningen er det bare enkelte
flekker. I kanten av Illåbreen tar vi en pause. Jeg hadde jo selvfølgelig
klart å legge igjen matpakka mi hjemme, men heldigvis har jeg med litt av
hvert annet, så jeg skal klare meg. Vi tråkker oss opp på Illåbandet,
ganske bratt siste stykket, men ikke noe problem. Skardstinden tar seg
vanvittig flott ut! På bandet tar vi en pause, svetten må få tørke.
Vi
setter igjen sekkene og går bort på Skardstinden, NØ for. Det er mektig
å stå her mellom alle stortoppene. Galdhøpiggen og Veslepiggen er majestetiske.
Toppen 2187 like under Skardstinden lurer vi fælt på om hører med blant
de med over 10 i primærfaktor. Pappa klatrer opp, jeg får problemer med
å komme opp med plastikkskoa mine. Vi kjører ned til bandet og går opp
mot Storgjuvtinden. Det er hardt i skråningen, men ikke noe problem.
Siste biten går vi uten ski og sekk. Utsikten kan ikke beskrives, den må
oppleves! All kremen av kremtoppene ruver til værs, i alle
himmelretninger. Ikke en sky!! Ymelstind blir neste topp.
Vi
går opp på ryggen og følger den til topps uten problemer. Vi tar oss
ned det bratte snøfeltet på østsiden, jeg først. Sola har stått på i
skråningen, så snøen er bløt. Det raser, og - ute av kontroll. Jeg
raser ned, men kommer meg opp på skia etter hvert og kjører ned på
breen. Pappa kommer etter, det går ikke bedre med han. Han klarer så
vidt å styre unna noen steiner midt i bakken. Vi
rusler bort på Tverråtinden, N for. Videre over breen til
Svellnosbrehesten. Så over breen igjen til Tverråtinden, V2. Vi døper
den til Jotunheimens Hettpiggen! Det er enkelt og greit å gå opp. Nå står
3. av dagens stortopper for tur. Store Tverråtinden. Den består visstnok
av en vesttopp på 2288. Vi er ikke enige i primærfaktoren på 15 meter,
i alle fall ikke mer en 10! Vi tar en tur opp på den også.
Ned
til Nedre Tverråbandet kjører jeg uten feller, bra forhold for telemark,
men mye steiner. Skia får hard medfart. Skia til pappa har det godt, de
blir båret ned. Vi fortsetter opp på Lindbergtinden. Toppeggen er smal og
luftig, i alle fall bratt ned på den ene siden. Jeg bruker tauet til å
fire ned skia, pappa klatrer ned og tar imot. Eggen er litt plundrete. Vi
går bort på vesttoppen, den får være med på listen. Primærfaktoren
er rundt 10 meter. På turen over Bukkeholstindene i september
”glemte” vi en topp. N for V3 på Tverråbreen. Den tar vi med nå.
Det ble dagens siste topp, nummer 11. Ny rekord i antall nye topper på en
dag.
Nå
gjenstår det morsomste - nedkjøringen. Det går fort, sprekkene på Illåbreen
syns så vidt, men jeg kjører fort over dem… Det er ypperlige
telemarkforhold. Vi runder Skardbakken og krysser søndre Illåi. Det er
bløt snø, topp å kjøre telemark. Bilen og Geitsætri nås rundt kl 2000. 12
timer holder, hodet har fått nok sol for denne gangen.  |
