|
Sommeren har slått til for fullt i lavlandet, men vi tar sjansen på at skiføret
fortsatt er greit i høyden. Ved Juvasshytta oppdager jeg at jakka ligger igjen
hjemme. Pappa er ikke så mye bedre, han har glemt gamasjene. Det er ikke alltid like lett å huske alt. Galdhøi
er en lett topp, sannsynligvis den letteste av alle 2000-meterne. På ski går det
greit. Kjelhøi er også lett, men det ligger mye stein over ryggen så skiføret
er heller dårlig.
Fra Galdhøi går vi ned til Løyfte og setter igjen skia her. Ryggen oppover til
Vesle Galdhøpiggen er litt luftig i starten, men det er stort sett bare et
klyvepunkt. Så vasser vi i snøen til det høyeste punktet. Galdhøpiggen ruver
rett i mot, nøyaktig 100 meter høyere. Ned igjen går vi samme vei til Løyfte.
Egentlig hadde vi tenkt å avslutte turen her, men dagen er ennå veldig ung og vi
føler ikke at turen har vært spesielt lang. Så vi fortsetter over Styggebreen og
opp på Galdhøpiggen. Det er en flott dag og nydelig utsikt. Det er lite folk å
se, sikkert fordi det er i grenseland mellom skiturer og fotturer om dagen.
Nedover igjen tar vi med oss Keilhaus topp og Svellnosi. To topper med
primærfaktor under 30 meter, men likevel fine topper. Nedkjøringa går rett ned
fra Svellnosi. Vi aner noen store sprekker under snøen, men kjører forsiktig ned
og ut på Styggebreen. Og etter litt staking og pesing er vi tilbake ved bilen.
Det ble flere nye topper på oss, så vi er fornøyd.
 |
