|
|
Litt om WEBANSVARLIG
Jeg
er født i 1977, og jeg har vokst opp i en fjellfamilie som har vært ofte
på tur. Jeg besteg mitt første skikkelige fjell som treåring. Videre opp
gjennom oppveksten ble det mange turer hvor jeg etter hvert likte meg
mer og mer. Fra jeg var rundt 14-15 år begynte jeg å planlegge egne
turer og senere har interessen for fjellsport og friluftsliv blitt
betydelig.
Jeg har gjennomført klatrekurs og brekurs for å kunne holde et så
høyt sikkerhetsnivå som mulig i fjellet og for å kunne ferdes på steder
som jeg ellers ikke ville kunne gått. Jeg liker det meste av aktiviteter
i naturen til alle årstider, men frem til 2004 fikk samlingen av
2000-metere største prioritet.
Etter at 2000-meterlista ble komplett har turene blitt mer tilfeldige
og det trives jeg veldig godt med. Gordonsetteren vår trives best i
mjukt terreng og det må det tas hensyn til. Jeg har de siste to årene
fått to sønner og
videre fremover blir nok mye av tiden utendørs brukt til papparollen,
med pulk, bæremeis og god tålmodighet ☺
Om du ønsker å gi meg en tilbakemelding, bruk gjerne gjestboka oppe
til venstre, eller send en e-post til kim(alfakrøll)bergtatt.net.
Turhilsen fra Kim Dahlen
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
min samling på
2000-metere |
|
|
|
Målet og planleggingen |
|
Målet ble nådd
14. august 2004 på toppen av Sentraltinden 2348 moh i Hurrungane. Da var
alle toppene over 2000 moh på det norske fastlandet besteget. Jeg har samlet topper
ned til 10 meter i primærfaktor. Det har gått med 140 dager til rene toppturer, i tillegg til alle
dagene med transportetapper. Samlingen kan selvfølgelig gjøres på mye
kortere tid. Jeg har ikke lagt noe prestisje i å klare toppene på
færrest mulig dager eller antall turer. Men det kan nevnes at ingen
turisthytter har blitt benyttet under prosjektet, det har enten vært
dagsturer fra Moelv eller overnattingsturer med telt. Det å bestige alle
toppene krever en del forberedelser. Jeg har planlagt alle turene selv.
All tilgjengelig informasjon har blitt studert nøye i
planleggingsfasene. Etter hvert har det kommet mye informasjon om
toppene og planleggingen har blitt atskillig lettere nå. Bergtatt er nok
en viktig årsak. |
|
|
|
Hvorfor? |
|
Den bevisste samleprosessen startet ikke før i 1997-1998. Jeg har ikke
noe fasitsvar på hvorfor jeg begynte å samle. Noe av grunnen ligger i
inspirasjon fra bøker og ikke minst gleden av å gå på høye og alpine
topper i Norge. En annen årsak er nok interessen for lister og
oversikter. Det har uansett vært et ønske om å nå et stort mål.
|
|
|
|
Fineste turen |
|
Når jeg tenker tilbake på alle de fantastiske turene vil det selvfølgelig være noen som
har gitt sterkere inntrykk enn andre. Jeg har forsøkt å gå på toppene til
alle årstider, hvilket har gitt mange fantastiske opplevelser. De
flotteste turene har nok vært på sommerstid. Det kommer av at det er da
de lengste, mest krevende og mest varierte turene har blitt gått.
Hurrungane har vært et favorittområde, der ligger de
villeste og mest utfordrende toppene. Avslutningsturen
over Styggedals- og Skagastølsryggen er kanskje den flotteste turen, mye pga.
omgivelsene og spenningen underveis, men også gleden ved å fullføre alle
toppene.
|
|
|
|
Risiko og sikkerhet |
|
Selv om det har blitt mange turer har jeg blitt skånet for alvorlige ulykker.
Jeg har satt sikkerhet høyt og sammen med en del flaks (som det er
alltid er greit å ha) har alt gått veldig bra. Været har alltid vært et
faremoment. Jeg har vært
heldig med været selv om det har blitt noen svært kalde turer vinterstid. Det er små marginer på slike turer, hvilket
jeg også
vet å ta hensyn til. Ingen sjanser tas, og alt gjøres så forsiktig som
mulig. De vanskeligste turene har blitt lagt til dager med god værmelding.
Jeg har tatt både brekurs og klatrekurs for å klare alle toppene uten
hjelp fra andre. Dvs. jeg har hatt med sikringshjelp og brelag, men ikke
hjelp for å lede opp klatreruter eller finne rutene. |
|
|
|
Toppene |
|
De fleste av toppene er greie å bestige. Noen krever bre og/eller
klatring. Breene gir også lettere adkomst til mange av toppene. De
vanskeligste tindene ligger i Hurrungane og mellom Bygdin og Gjende
(Øst-Jotunheimen). Det kreves klatring opp til grad 4.
Nordre Maradalstind 2160 moh og Styggedalsryggen/Skagastølsryggen (med
Store Skagastølstind 2403 moh) blir nok regnet for å være de mest
krevende. Forholdene avgjør selvfølgelig veldig mye.
|
|
|
|
Etterpå |
|
Det er gir selvfølgelig en god følelse å være ferdig med prosjektet. Jeg
vil fortsette å gå på topper, både høye og lave, klatretopper og lettere
topper. Det er mange fine ryggtraverser som jeg gjerne kunne tenke meg å
gå. Og til andre som tenker å samle 2000-meterne - bare gjør det! |
